Situasjonoppdatering

Klokken er ikke 9 engang og jeg svetter som en gris av spaserturen på knappe 20 min fra leiligheten min. Jeg ble så usikker på hvor lang tid jeg skulle bruke at jeg gikk hjemmefra rundt 8. Jeg kom faktisk frem før skolen åpner dørene. De siste dagene har jeg vært så sliten at jeg ikke har hatt matlyst. Jeg er nødt til å finne ut av bedre rutiner for frokost for å begynne dagen på en halv tørr skive er å legge opp til energimangel! Mens jeg puslet rundt i morges savnet jeg plutselig leiligheten i La Marina. Jeg hadde faktisk begynt å finne meg til rette der, det var bare det der med beliggenheten…. Kjøkkenet i den nye leiligheten er dårlig utrustet så jeg må i allefall få tak i en skikkelig kniv, skjærefjøl og aller helst vannkoker og brødrister. Jeg klarer ikke helt å ikke tenke på mitt eget godt utrustete kjøkken i Oslo. 3 dager igjen av kurset, så den endelige flyttingen fra La Marina og så tar jeg meg litt fri, rolige dager på stranden med svømming som hovedaktivitet. Nå har det i grunnen gått i ett siden jeg begynte å sortere ting og tang i august. Jeg rakk ikke å bli uthvilt forrige helg. Jeg bare kjente på hvor sliten jeg er.

På plass i ny leilighet

Jeg er for sliten til å skrive et langt innlegg. Det har vært frem og tilbake i dag. Morgenbussen til Alicante var fortsatt over 20 min forsinket. Bussen tilbake gikk etter planen, men du så lang tid den brukte... Da jeg hadde pakket kofferten min og avtalt med de hyggelige tyskerene om flytting på lørdag hadde jeg god tid og bestemte meg heldigvis for å gå til bussen. Denne gangen var den nesten ett kvarter for tidlig ute... Det blåser godt i høyden og den nye leiligheten virker sval og og god. Dessuten har den altså air condition. Men guri meg. Så grunne skapene er. Vi får se om jeg finner ut av det. Her er i allefall bilder av utsikten min

På flyttefot igjen

Da gikk leiligheten på stranden i boks! I morgen etter kurset hoppper jeg på en buss hit og henter en koffert med det viktigste. Resten får vente til jeg finner noen som kan flytte for meg. De snille tyskerene på stambaren vet om en som kjører små flyttelass. Jeg gir dem bare nummeret mitt og ber ham om å ringe. Han er også tysk.Forhåpetligvis kan han engelsk for gymnastysken min husker jeg lite av. Jeg gleder meg til å bo mer sentralt. 4-5 mil hver vei ble mye pes. Jeg glemte kameraet i dag, men bare vent til jeg legger ut bilder av utsikten min! Jeg blir nesten svimmel av å se ned fra vinduet. Jeg var litt skeptisk til varmen med panoramavinduer mot sjøen og solen, men det er air condition der. I tillegg viser det seg at mikroovnen er kombinert ovn også. Om jeg kan steke brød i den, som eieren påstår vet jeg ikke.

Sløvedagen

Etter 10 dager her har jeg ikke hatt tid til å være turist. Men dessverre kom det et nytt uvær så dagens turen til Santa Pola stranden og Isla de Tarbarca utgikk. I stedet har jeg sovet lenge, spist godt,lest boken min og bare ruslet rolig rundt i regnet. Ærlig talt, jeg trengte en sånn dag. På torsdag kjørte jeg meg bort i Alicante, hodet fungerte ikke i timene og da jeg skulle spise på den tyske baren bestilte jeg på norsk... I morgen skal jeg på det lokale markedet. Jeg gleder meg til å legge ut bilder fra det.

Zona de peligrosa og andre situasjoner

For å ta det viktigste først. Jeg har ennå ikke hørt noe fra megleren om kontraktmøte på mandag. Håper virkelig det det går i boks for jeg vil gjerne bo så nært stranden. Men jeg fikk også vite at veldig mange små og mellomstore leiligheter er leid av Volvo Ocean Race funksjonærer. Så det vil være lettere å finne noe litt ut i oktober. Ingen panikk, med andre ord. Jeg er veldig i tvil om jeg vil leie scooter en uke til siden det viste seg at jeg var satt opp på feil timeplan. Jeg rekker siste buss til La Marina likevel. Lurer på om jeg heller skal finne et pensjonat i Alicante, det er omtrent like dyrt som scooterleien og scooterene deres er ikke gode. Den første hadde ingen helt funksjonelle instrumenter og den andre dør på tomgang.... Kjempegøy i lyskryssene, med andre ord! Kurset humper og går. I går følte jeg meg på dypt vann og lurte på hva jeg gjorde der i det hele tatt. Vi har vært innom preposisjonene og det er... De tyske er bare barnemat i forhold. Jeg var ganske nedfor etter timen og i dag dro jeg på stranden for å svømme hodet klart. På vei ut på moloen traff jeg en trivelig eldre spanjol som hadde tid til å snakke rolig og jeg skjønte ganske mye av det han sa og OMVENDT! Jeg burde ha spurt ham om hva skiltet med "ZONA de PELIGROSA" betydde. Da jeg kom opp fra vannet var badevakten der sammen med min nye venn og begge gestikulerte heftig. De pekte på det gule flagget og på skiltet jeg ikke hadde sett før i dag. "Zona de peligrosa" betyr altså "faresone" og det tydeligvis forbudt å bade fra moloen når det blåser så mye at de heiser det gule flagget... Det var en god påminnelse om hvor lurt det er å kunne språket i det landet en er i. Med fornyet motivasjon dro jeg opp til skolen og fulgte godt med i timenene.

Studentmigling og litt mer

Klassen min Skolen holdt studenttreff hvor en skrev seg opp på liste utfra hvilket språk man vil øve på. Jeg ble satt sammen med en spanjol som trengte å øve på engelsken. Han snakket engelsk til meg og så skulle jeg liksom svare på spansk. Han kunne mye mer engelsk enn jeg kan spansk. Men vi ble enige om å treffes i morgen og øve mer. Håper vi kan få til noe fast for jeg fikk virkelig brynet meg. Kurset går bra, men jeg lurer på om jeg sov i timene i vår for jammen går vi gjennom mye jeg ikke kan. Hvis noen syntes de tyske preposisjonene var vriene så er det ingenting sammenlignet med de spanske som er små setninger. All undervisningen går på spansk så jeg er nesten svimmel når dagen er over. Jeg blir ganske frustert når jeg pugger verb og likevel bommer på bøyningen i praksis... Øvelse gjør mester og i mellomtiden får sparrepartneren min trimmet lattermusklene. Jeg har fått ny leilighet rett ved stranden og overtar den på mandag så da har jeg ledig sted for to med bil i høstferien... Leiligheten er ikke ganske liten, men langt fra så overfylt som der jeg bor nå. Det litt enkle løsninger på kjøkkenet, som mikro og kun to kokeplater. Men jeg får ordentlig kjøleskap med fryser på toppen. Så da slipper jeg at vannet mitt nekter å fryse i fryseren mens maten i kjøleskapet blir knallhard.

The rain in Spain stays mainly on the plain og andre kurositeter

Når det regner på de spanske slettene høljer det ned. Jeg lå med åpen terassedør og hørte på uværet. Innemellom virket det som om noen helte vannbaljer på taket. Det var umulig å avgjøre hvilket tordenbrak som "tilhørte" hvilket lyn, så det med å telle seg frem til avstanden utgikk.Det ble den første natten jeg ikke trengte air condition. Fra så mørkt til sånn når det lyner Andre morsomheter: Supermarked som ikke selger sigaretter. (Ikke hiv dere på for å fortelle at det er bra for meg) Rundkjøringer med trafikklys Teksting på scooter, det var ikke meg! Jeg kjører 125 cc scooter, dessverre sluker den bensin. Jeg har vært tolk på restaurant, spansken min er bokstavlig talt matnyttig... Førsteetasjene her er definitivt innbruddsikre, men hva med rømmingsveier når det er gitter foran alle vinduer og over terassen?

Første kursdag og ting begynner å gå seg til

 Dagen begynte med en tørr brødskive. Mitt andre forsøk på å kjøpe brød var heller ikke vellykket. Tror jeg bør skaffe brødrister...
Jeg var tidlig ute til bussen, men det var ingen vits. Bussen kom 25 min for sent og tapte ytterlig 5 min på kjøreturen. Så mye for god tid til å gjennom byen. Jeg jogget opp bakkene til skolen og rakk det. Mange av elevene var sent ute så læreren småpratet med oss. Jeg skjønte ingenting av hva hun snakket med de andre om og prøvde å formidle at jeg var usikker på om jeg var satt opp på riktig nivå. Hun måtte bruke en av de andre elevene som tolk for å forstå problemet.Men jeg ble flyttet til A1+2. Det kurset begynner ikke før 15.00 og varer til 20.00 Det må være LANGE friminutt her.... Siste buss går 19.10. Så dilemmaet om scooterleie er løst! Jeg må få tak i en brukt snøggast råd!

Nok en dag til å bli kjent med Alicante by. Jeg gikk mot scooterutleien og på veien passerte jeg et boligmeglerfirma så jeg gikk innom. Han hadde en studioleilighet for 350 i mnd. som er ledig fra helgen! jeg skal se på den i morgen og hvis jeg slår til har jeg et mye bedre utgangspunkt for å se Costa Blanca! Så får det heller være at jeg taper pengene jeg satte på den andre leiligheten. 
Jeg har funnet en kafe rett ved skolen hvor jeg får 2 retter, dessert og drikke for 8,50 så nå vetjeg i det minste ett sted jeg kan spise uten at lommeboken ynker seg.
Scooteren på 125 cc er skummelt raskt og mens jeg testet den begynte det å regne. Det ble såpeglatt så jeg dro tilbake til skolen.
Selvomjeg bare har vært her en knapp uke satte selv jeg pris på litt regn. Det var deilig å bli litt avkjølt.
I timene begynte vi fra bunn, men jeg kjente at det var godt med en gjennomgang.  Tempoet i undervisningen var betraktlig høyere enn på Folkeunversitet så jeg tror vi rekker mye på de to ukene jeg går her. Jeg gleder med til å rapportere om kurset, så bare følg meg.

Kalde føtter-kokende hode

Novasols nøkkelutlevering er kreativ. 
Jeg må møte kontaktpersonen på en bensinstasjon midt i ingenmannsland. Så jeg bestemte meg for å leie bil. Jeg kom frem til at det enkleste ville være å ta en drosje til flyplassen og leiebil videre. På flyplassen er det bagasjetraller en kan bruke fra det ene transportmiddelet til det andre. Jeg fikk booket en rimelig bil på nett og dro til flyplassen. Men jeg fant ikke utleien. Etterhvert skjønte jeg at jeg måtte ta en shuttlebuss til utleiefirmaet. Da hadde jeg "løpt" rundt i en time med 3 kofferter, ryggsekk og fiskestang. Hvorfor kjøpte jeg så stor og tung PC? For første gang i Spania plaget varmen meg. Jeg hadde heller ikke lykkes med å finne en internettkafe så jeg hadde ikke printet ut bestilling. Dette tok de 15 E ekstra for. Tror jeg skal kjøpe meg en printer, jeg.

Jeg hadde masse tid til  jeg skulle møte kontaktpersonen så jeg kjørte innom Santa Pola og fikk meg litt mat, det ble det mer gåing av. Jeg hadde fortsatt god tid da jeg satte meg i bilen igjen. Bilkjøring i Spania var slett ikke så verst, trodde jeg... En drøy time senere var jeg ikke like sikker, en annen ting jeg ikke var sikker på var hvor jeg befant meg. Jeg snudde og etter en stund fant jeg en strand med en del mennesker. Dessverre var de også turister og kunne bare oppgi at jeg var et sted i Alicante, provinsen, ikke byen. Jeg hadde prøvd å ring kontaktpersonen flere ganger underveis uten å få tak i ham. Til slutt ringte jeg Novasol i Danmark. Det viste seg at det nummeret jeg hadde skrevet ut med leiebeviset ikke var i bruk. Jeg fikk et annet nummer og kom endelig i kontakt med ham.

Omtrent da jeg fikk kontakt med han jeg skulle møte ble jeg reddet av en dame. Hun tegnet til og med kart for meg. Halvannen time forsinket svingte jeg inn på parkeringsplassen og møtte Novasols utsendte. Han kjørte foran meg til mitt mye hjem!
Rekkehuset mitt er bittelite og likevel veldig innholdsrikt. Det kommer bilder av det senere. Det som kan bli en utfordring her ar at bussen ligger 20 min gange ned bakken. Å gå opp igjen i nærmere 30 varmegrader kan nok legge en demper på begeistringen min.

Jeg var sulten og lempet inn kofferter, sekk og stang før jeg ruslet opp gaten til den lokale kafeen. Den er TYSK! Men du og så hyggelige alle er, fra klientellet til ekteparet som driver den. Jeg har allerede blitt tilbudt bruk av internett hos en portugisisk dame, leksehjelp av en spanjol og hjelp til å finne en brukt scooter av innehaverene. Nevnte jeg at stamkundene er en god miks av nasjonaliteter?
Siden stedet har internett her kommer det nok til bli mitt sted også!

Etter en god middag og møte med gode venner kom jeg hjem for å pakke ut. Plutselig virket leiligheten klaustrofobisk liten. Jeg kolliderte med dørkarmen eller skapet hver gang jeg gikk inn og ut fra soverommet. Det var ikke nok gulvplass til at jeg kunne åpne den største kofferten. Så jeg stablet sammen kjøkkenstolene og flyttet bordet. For andre gang i dag plaget varmen meg.
 Dagen etter var jeg tidlig oppe for å rekke å levere bilen før Didi skulle ta meg med på søndagsmarkedet.
Kjøringen til flyplassen gikk bra, uten feilmanøvre. Men hvor var nå utleien? Til slutt kjørte jeg ned til bussterminalen og fant shuttlebussen. Å følge den gikk greit og allt fulgte planen til jeg hadde tatt den vanlige bussen inn til Alicante  og skulle finne bussen tilbake til San Fulgencio litt før 10. Den hadde ingen avganger før i ettiden. Siden jeg skulle treffe Didi kostet jeg på meg en drosje.
Drosjesjåføren var ikke kjent så langt sør. Jeg hadde manøvret mot La Marina urbanizione dagen før, men siden  leiebeviset sa San Fulgencio brukte vi nesten to timer på å finne frem. Men nå vet jeg at jeg bor i tettstedet La Marina i San Fulgencio kommune...
Drosjeturen var svinedyr!

I tillegg viste det seg at Didi`s mor var syk så Didi kunne ikke gå på markedet i dag.
Den neste nedturen kom da de vennlige innehaverene hjalp meg med å dobbeltsjekke busstidene. Jeg trodde "horarios" betydde timesavganger. Men neida. RUTETABELL. Dermed er det kun de avgangene som står på tabellen. Jeg var så optimistisk at jeg trodde det var når den gikk på timen.... Men altså, jeg er ferdig på kurset kl 14 og avgangen før går 13:15. Så går neste avgang 19:00
Jeg hadde bestemt at 280 E i uken for scooter var for dyrt. Men nå må jeg revurdere dette. Det var nok grunnen til at denne leiligheten var så billig. Det koster en formue å komme seg til å fra denne bakevjen!
Det å spise ute har vist seg å være mye dyrere enn jeg hadde håpet, jeg har allerede fått ganske store uforutsette utgifter så jeg tærer på reservene.
Jeg må finne meg et mer sentralt sted før jeg blåser 10 ganger husleien på transport.

 

Det en ikke har i hodet må en ha bena.

I morgen må jeg sjekke ut innen 12 og kan ikke hente nøkkel til leiligheten før 16. Siden ingen av resepsjonistene snakker engelsk var jeg skeptisk til kommunikasjon om bagasje. 
Så dagens første ekspedisjon gikk til bussterminalen. Der prøvde jeg å finne ut av buss mellom Alicante og San Fulgencio, men luken var stengt. Så jeg sjekket bagasjeoppbevaringen og kom frem til at boksene uansett var for små.
Mens jeg gikk kom jeg på at jeg ikke har hørt noe fra kursstedet om oppmøtetidspunkt eller nivå. Så jeg fikk det for meg at jeg var blitt lurt og bestemte meg for å sjekke adressen. Jeg trasket tilbake til hotellet og PCen, mens jeg lette etter adressen på nett kom jeg på at jeg burde sett på boksene på togstasjonen like ved bussterminalen. Jeg fant  skolen på kartet på hjemmesiden, men ingen adresse. Jeg tok bena fatt igjen og gikk tilbake mot bussterminalen og litt opp i byen. For å få tilgang til oppbevaringsområdet måtte jeg gjennom en SIKKERHETSKONTROLL. Det gjaldt bare sekken min altså. Boksene der var romslige så jeg anså problemet som løst.
Deretter lette jeg meg frem til skolen. Den lå der den skulle og jeg var satt opp på kurs, som dere kan lese om i forrige innlegg.
All gåingen hadde gjort meg varm så jeg fortsatte mot stranden. Den ligger virkelig noen minutters gange fra skolen. Gjett om jeg kommer til å bruke den mye!
Det blåste litt og jeg la meg på ryggen og lot bølgene vugge meg. Men jeg drev rundt slo det meg: Fiskestangen går selvfølgelig ikke inn i noen oppbevaringsboks! Ikke med det stangrøret jeg har! Det er faktisk lengre enn meg...
Jeg  funderte en del på det og det fristet lite å vandre rundt som en ufrivillig slapstick komiker. Men altså, hvis jeg er så god i spansk som Proyector Español mener så... Tilbake på hotellet kastet jeg meg uti det og joda, resepsjonisten skjønte hva jeg mente og viste meg et slags bøttekott bak disken som jeg antar jeg kan sette pikkpakkeriet mitt i imorgen....
Jeg fikk i det minste trimmet og funnet ut av veien mellom skolen bussterminalen!

Hjelpe meg!

Jeg har funnet skolen min. Da jeg var det hadde de lagt ut liste over kursdeltagerene og  hvilke kurs den enkelte er satt opp på.
Til min overrraskelseer jeg satt opp på A2+1.... Hvordan er det mulig? Jeg har tatt A1+1.Vi gikk gjennom 3 av 10 kapitler, så jeg antar at det er 3 deler. Folkeuniversitet følger "Europarådets nivåskala for språk" Hvis Proyecto Español gjør det samme så....
Jeg har sendt dem en mail og spurt om det er gjort en feil!
Se på listen over hva jeg liksom er i stand til og hva jeg skal begynne med!


Nivå A1 - Nybegynner

Lytteforståelse	Jeg kan kjenne igjen vanlige ord og svært enkle uttrykk som angår meg selv, min familie og mine nære omgivelser når man prater langsomt og tydelig.
Leseforståelse	Jeg kan forstå kjente navn, ord og svært enkle setninger, for eksempel i annonser, på plakater eller i kataloger.
Føre en samtale	Jeg kan delta i en samtale på en enkel måte hvis samtalepartneren er villig til å gjenta, omformulere, snakke langsomt og hjelpe meg å formulere meg. Jeg kan stille og svare på enkle spørsmål knyttet til umiddelbare behov eller til svært kjente emner.
Uttrykke seg muntlig	Jeg kan bruke enkle uttrykk og setninger for å beskrive stedet der jeg bor og mennesker jeg kjenner.
Skriftlig	Jeg kan skrive et enkelt postkort, samt fylle ut skjemaer med personlige opplysninger som navn, nasjonalitet og adresse.

Nivå A2 - Litt øvet

Lytteforståelse

Jeg kan forstå vanlige ord og ytringer knyttet til områder av personlig betydning, som enkel informasjon som gjelder meg selv, min familie, mitt nærmiljø og arbeidsliv. Jeg kan oppfatte hovedinnholdet i enkle, korte og tydelige beskjeder og meldinger.

Leseforståelse

Jeg kan lese svært korte, enkle tekster. Jeg kan finne spesifikke, forutsigbare opplysninger i enkel, dagligdags informasjon som reklame, brosjyrer, menyer og rutetabeller. Jeg kan forstå enkle, korte, personlige brev.

Føre en samtale

Jeg kan delta i enkle og rutinepregede samtalesituasjoner som innebærer en enkel og direkte utveksling av informasjon om kjente emner og aktiviteter. Jeg kan bruke og forstå vanlige høflighetsfraser, men forstår som regel ikke nok til å holde samtalen gående.

Uttrykke seg muntlig

Jeg kan bruke en rekke uttrykk og setninger for på en enkel måte beskrive familie og andre mennesker, boforhold, min utdannelse og min nåværende eller tidligere jobb.

Skriftlig

Jeg kan skrive korte, enkle notater og beskjeder. Jeg kan skrive et veldig enkelt, personlig brev, f.eks. et takkebrev.

Den første dagen i mitt nye liv

Jeg våknet tidlig, litt over 8. "Så bra, da får jeg mye ut av dagen!" Første bom! Dette er Spania hvor det er en utfordring å finne et sted som serverer mer mettende mat enn type croissanter og kaffe så tidlig.....
Jeg fikk puttet i meg litt på ett sted og litt mer på et annet før jeg fant turistinformasjonen.En time før de åpnet. jeg fant en kafe og rakk et par kopper kaffe, ruslet litt rundt og omsider var det åpnet.
Betjeningen var kjapp og vennlig.
Så gjaldt det å finne scooterutleien. Det var litt av et prosjekt, men vennlige lokale hjalp meg frem. Det viste seg at de kun hadde 125 cc sykler, så jeg droppet det. Har jo bare lov til å kjøre 50 cc på billappen. Det andre stedet turistinfoen anbefalte var i Playa de San Juan. Så det utgikk.
Dagen begynte å bli varm så jeg fortsatte til stranden og tok meg en god dukkert og planla resten av dagen. Neste punkt, bussterminalen. Men da jeg passerte en bussholdeplass stoppet bussen til San Juan så jeg hoppet på den og dro på ny "sightseing". Jeg fant utleien, men da var klokken over ett. Andre bom: SIESTAEN!

  

 Vel, siestaen begynner med lunsj, så jeg fulgte det spanske eksemplet og fikk dagen første ordenlige måltid. Etter litt kaffe og pugging av verbbøyinger ruslet jeg ned på stranden og la meg på en solseng. Mens jeg ventet på at noen skulle ta betaling for sengen må jeg ha fulgt de lokale skikkene nok en gang for plutselig hadde det gått en time. Der ser dere hvor hellig siestaen er her i landet, ingen forstyrret meg mens jeg sov. Da jeg satte meg opp var innkreveren på plass i løpet av sekunder!

En ny dukkert, enda mer kaffe og ny runde med spamske verb, så var scooterutleien åpen. Men gjett hva! De var utleid for 50 cc størrelsen. Da var det bare å finne bussen tilbake til Alicante. På holdeplassen traff jeg en lokal mann som var god i engelsk. Han kunne fortelle at en nå har lov til å kjøre 125 cc sykkel med billappen i Spania. Han syntes også at utleieprisene var stive og anbefalte noen sjapper som selger brukte sykler. Så da blir det nok til at jeg leier for de to ukene jeg skal gå på kurs og "pendle" 4 mil. På lett motorsykkel går reisen unna på et blunk. Når jeg får oppholdstillatelse får jeg vurdere å kjøpe en brukt og selge den når jeg reiser hjem.                                                           

Når jeg leser gjennom dette innser jeg at det meste av dagen har gått med på å vente på at steder åpner. Jammen godt at jeg la inn 3 ekstra dager til å finne ut av ting.
De andre punktene på listen får vente til... manana, manana!

Ps Jeg skriver dette på en gatekafe over et glass rosevin....

Hasta luego Noruega!

Nå er jeg klar til avreise! Jeg sitter her på Torp og venter på boarding.


Vel fremme i Alicante!
Hotellet er litt slitent, type rustikal sjarm. For sikkerhetsskyld snakker ikke resepsjonisten et ord engelsk så jeg er allerede i gang med å snakke spansk.
Etter at jeg sjekket inn gikk jeg ut for å få meg litt mat, på vei tilbake fra minibanken gikk jeg meg bort og spurte meg frem på spansk! Vel, så vanskelig er det ikke å uttale gatenavnet...

Selfi fra hotellrommet

JEG LEVER!

Da er leiligheten klar til malerene kommer. Alt som skal bort er borte!

Det tok 6 timer å pakke ned alt pikkpakkeriet mitt. Stort sett gikk det bra, men jeg fikk hetta da jeg oppdaget at modemet, som tilhører borettslaget var pakket ned. Flyttefolket tok det med knisende ro og hjalp meg med å åpne kasser til det dukket opp.
En Peppe`s pizza hjalp også på humøret da det røynet på.
Nå er jeg klar for nest siste kveld i landet.
God natt!

Del 2

Skuldrene senkes!

Nå som flyttedagen er overstått kjenner jeg at det er lettere å puste. Nakken virker mindre stiv. Jeg begynner på alvor å glede meg til avreisen.

I hastverket i går fylte jeg noen Ikeaposer med klær og andre ting jeg ikke fikk plass til i koffertene. Jeg må pakke dem på nytt, men Irene skal hjelpe meg og hun har en magisk evne til å krympe klær når hun bretter dem. Så jeg får nok plass til mye mer enn da jeg løp i mine beryktete sirkler og dumpet klær i koffertene i forbifarten.