Kalbakkslyngen

Da er jeg hjemme igjen. Det er deilig å sitte i min egen sofa igjen! Kjøkkenet mitt er like flott som jeg husker det, men ikke så godt utrustet... I morgen skal jeg hente de gode kjelene, knivene og servise fra lageret. Det blir supert. Selvom jeg nyter å være tilbake har jeg litt følelse av spøkelsesleilighet siden det er så tomt her. Jeg gleder meg til å få opp tingene mine fra lageret. I morgen, i morgen....

Lang reise hjem

I går kom utleierende innom litt over ti. Men jeg fikk lov til å bli til ett! Selvom jeg har betalt for november også! Da jeg sa opp leiligheten sa jeg at hvis han ikke kunne komme på avreisedagen kunne jeg legge igjen 100-200E for å dekke vask og forbruk av strøm ol. Han forlangte 200, gitt. Til sammenligning betalte jeg litt under 100E for det samme for omtrent samme lengde i den forrige leiligheten. I tillegg hadde jeg vært uheldig å veltet viften, som var gammel og dårlig, Glitteret var stripset sammen. Utleieren prøvde seg på at han ville ha 50E for den. Jeg lot som jeg bare hadde 30 igjen og det godtok han. Jeg prøvde å be om å få bli en stund til, men nei da. Så jeg var på flyplassen over tre timer før jeg kunne sjekke inn bagasjen. Der satt jeg på talla med koffertene rundt og under meg. Jeg hadde ikke mulighet til å gå på do, så jeg turde ikke drikke. Jeg skal hilse å si at det var tre lange timer! Men flyet gikk fem min før tiden og tok inn enda mer tid underveis, så jeg var på plass hos pappa ved midnatt. Gjett om det var godt å finne sengen! Ser dere om noen dager!

Siste kveld i Spania

Nå er det spanske eventyret snart over. Om et døgn sitter jeg på flyet hjem.Jeg føler ingen vemodighet over at det er slutt. Jeg gleder meg til å komme hjem igjen. De siste dagene har ikke akkurat gått unna, men jeg fant en butikk som selger engelske bøker og det hjalp. Det var scootergutten som tipset meg om bokhandleren. Han har på mange måter vært min egen Alicanteguide. I dag stakk jeg innom ham for å si ha det, men han har sluttet... Varmen har avtatt, på morgenen og om kvelden er det nesten kjølig. Og så har MYGGEN kommet! Jeg klør som en gal. Psoreasisen er nesten borte, men hva hjelper det når jeg blir overfalt av blodugere? Jeg traff ikke Montse fra Zaragoza flere ganger. Et av problemene er at jeg ikke er god nok i spansk til å gjøre avtaler over telefon. Likegvel er jeg er ikke ferdig med Alicante, jeg drar nok tilbake og tar flere spanskkurs. Men jeg kommer ikke til å bosette meg her. Jeg har fått bekreftet at jeg ikke er skapt for langvarige opphold i varmen!

Dagene går

I går var en sånn dag hvor jeg sparket meg selv bak fordi kameraet lå igjen hjemme. Jeg skulle på stranden og tok en svipptur innom byen. Det viste seg å være byfest for Alicante den dagen. Jeg fikk plass på første rad under en morsom parade med dansere i tradisjonelle klær. På slutten kom en prinssesse på en gedigen hestestatue som ble forfulgt av en drage. 6 damer med fakler danset foran dragen for å illustrere ildpusten. Det var skikkelig surt at jeg ikke hadde med meg kameraet! Beklager! I dag bestemte jeg meg for å ta en titt på Volvo Ocean Race sirkuset. Jeg var der før dørene åpnet og kom i snakk med en jente. Hun er på ferie fra Zaragoza og er også alene i byen. Så vi var sammen mye av dagen og jeg fikk kjørt meg i spansk. Men hun tar skikkelig hensyn og snakker sakte og tydelig så jeg har mulighet til å forstå henne. Jeg fikk mobilnummeret hennes så vi kan treffes i morgen. En strek i regningen er at det nesten er umulig å finne bøker på engelsk. Jeg tok til og med trikken til en annen by med mange engelske fastboende for å finne mer lesestoff. Nå jeg tør nesten ikke lese den siste boken min. Den fungerer som en kriseløsning hvis dagene skulle bli uoverkommelig lange. For de er lange. Jeg har ingen tanker om at jeg burde bli. Jeg nyter for såvidt å være turist, men jeg gleder meg til jeg skal hjem.

Endelig turist

I dag har jeg utforsket Castillo de Santa Barbara. Jeg tror jeg lar bildene tale for seg.

Det kommer seg

Jeg begynte dagen med en tur på postkontoret og fikk sendt en god del klær hjem. Da det var gjort virket hjemreisen mye mer realistisk og humøret steg. Så jeg gikk hjem og tok på bikinien før jeg ruslet ut for en lunsj. Jeg valgte en Menu del Dia, tre retter og kaffe. Jeg spiste en salat med mye gode grønnsaker, blant annet rødbeter. Mellomretten ble grillete sardiner og svineknoke til hovedrett. Maten gled ned og humøret steg enda mer. Etter en liten lur på stranden tok jeg meg en lang svømmetur og så slappet jeg litt av med boken min. Dagen har ikke akkurat gått unna, men humøret og pågangsmotet har kommet seg betraktelig. Jeg tror jeg skal kunne nyte de siste dagene her!

Retrett

Da har jeg bestemt meg for å lytte til kroppen og reise hjem. Disse ukene har vært en viktig erfaring, men helsa er viktigere. Så er flybilletten bestilt og den vennlige megleren har hjulpet meg med å kontakte huseieren. Han kommer om formiddagen på hjemreisedagen 15. oktober I morgen skal jeg på posten å sende hjem litt klær. Irene pakket for meg da jeg dro og jeg har ikke sjans til å kopiere den magiske evnen hennes når det gjelder å "krympe" plagg. Jeg begynner å slappe av, matlysten er ikke tilbake, men jeg brekker meg ikke når jeg spiser. Klumpen i brystet har avtatt.

Pingle?

Jeg har hatt det verre enn jeg har fortalt dere. Jeg har stort sett gått med klump i brystet den siste uken. I tillegg har jeg flere ganger følt at jeg ikke får puste. Jeg har tvunget i meg mat å fått brekninger av det. I går begynte jeg å tenke på at jeg kan ombestemme meg og reise hjem. Da slapp endelig klumpen det verste taket. I dag var jeg på stranden, det er en nydelig dag og vannet er herlig, men jeg klarte ikke å nyte det. Så langt har jeg sprengt alle budskjettideer og de pengene jeg skulle reise for er stort sett borte. Hvis jeg hadde satt igang oppussing hjemme ville jeg virkelig slitt nå. Hver gang jeg får en tanke om noe jeg vil gjøre så begynner jeg å regne på om jeg har råd. I tillegg har jeg sjekket litt om å søke oppholdtillatelse og der går det fort 200 E til. Men hvis jeg leier ut leiligheten MÅ jeg være så lenge at det ikke er noen vei utenom. Uansett kan jeg ikke regne med leieinntekter i år siden det koster en del å få utleiemegleren til å sette igang med annonser ol. Jeg vet ikke hvordan jeg hadde sett for meg at starten skulle bli, men at alt skulle bli så slitsomt at selv en klesvask krever mye jobbing hadde jeg ikke trodd. Jeg hadde heller forutsett at jeg skulle føle meg så liten og bortkommen som jeg har gjort disse dagene. Det frister veldig å krype hjem. Bare se på dette som en dyrekjøpt og viktig erfaring....

Prøver å holde humøret oppe

Ja, ja men. Da har jeg forlatt La Marina! Alt er stuet inn i leiligheten. I går fikk jeg vite om et par komplikasjoner med leiligheten i Kalbakkslyngen. Jeg prøvde å ikke tenke på det, men i natt hadde jeg mareritt om å ikke få leie ut. Jeg sov dårlig og humøret var på bunn i dag. Så her er en liste over positive ting: Suzie, som kjørte sakene mine inn til Alicante sa jeg bare kunne ringe hvis jeg var ensom. Hun husker godt hvor vanskelig det var å finne seg til rette. Jeg har nydelig utsikt Jeg bor rett under Slottet, Alicantes store turistattraksjon. Slottet har heis gjennom fjellet og jeg passerer den på vei til stranden Jeg bor rett ved stranden. Huden min er bedre enn på lenge. Det er vakkert her Så nå må jeg bare finne igjen eventyrlysten og utforske Alicante som turist, ikke på leting etter ditt og datt....

Midlertidig tilbake i La Marina

Nå sitter jeg på dem gamle stamkafeen min og treffer hyggelige mennesker som jeg kan snakke med. Det er litt trist å flytte fra denne gjengen. Flyttemannen kan ikke flytte for meg i morgen, men en engelsk dykkeintruktør stiller opp i stedet. Så får jeg bare håpe at mannen fra Novasol kommer til avtalt tid. Det har vært mye den siste uken og jeg har, til tider hatt lyst til å reise hjem. Huseieren har etterlatt seg diverse "gaver" 4 mannedusjsåper, ca 20 glass, diverse nesten tomme flasker flasker med oljer og dressinger, en samling "antikke" spritflasker og en svett, småmuggen skinkeknoke... Men det er ikke like frustrende som at det ikke er lås på postkassen eller at vaskemaskinen ikke sentrifugerer skikkelig. Jeg måtte vri opp klærne for hånd og så var det bare å moppe gulvet gjentatte ganger hele kvelden. Men utsikten er fantastisk og i ettermiddag satt jeg og nøt synet av Volvo Ocean Race båtene. Jeg har truffet naboene mine, som har reservenøkkelen min. De virker hyggelige. Hun snakker ikke engelsk, men ved hjelp av google translate fikk vi til en slags samtale selvom hun avsluttet med: "Aprendes español rapido, por favor..." De siste dagene på kurset fikk hodet mitt til å syde. Vi raste gjennom uregelmessige verb, adjektiv, adverb, klokke og... Jeg husker ikke alt. Men jeg har bestemt meg for å ikke overfokusere på å få til gramatikken, Jeg får bare hive meg i det og bruke de ordene jeg kan komme på. Jeg får faktisk sagt en del, men jeg skjønner ikke bæret av hva de svarer. Jeg får håpe underbevisstheten bearbeider all spansken så det berømte klikket snart kommer... Neste uke skal jeg prøve å være litt turist i Alicante. Så da håper jeg at jeg får lagt ut noen flotte bilder.